Historien om familien Furuholmen kan gjennom seks generasjoner knyttes til visjonær og ledende ingeniør- og entreprenørvirksomhet. Ved Furuholmen-gården, Søndre Furuholmen langs Glomma i Varteig ved Sarpsborg, drev tipp-tippoldefar Christen Furuholmen (1818-1881) lense til tømmerdrift. En lense var et sted langs elva der man samlet inn fløtetømmeret for å fordele tømmeret til rett eier før videre transport.
Tippoldefar, Richard Furuholmen (1840-1899), var på slutten av 1800-tallet tidlig ute som vannkraftutbygger i Kykkelsrud-fallene langs Glomma. Strøm produserte han i massevis, men han klarte ikke å få brukt eller solgt så mye av strømmen – det var rett og slett ikke brukere nok.
Oldefar Gotfred Furuholmen (1873-1944) var utdannet ingeniør og jobbet både som trafikkdirektør og distriktssjef ved Statsbanene, før han ble overbestyrer ved Hovedbanen. I den stillingen ble han pioner da den første undergrunnsbanen i Oslo ble anlagt mellom Majorstuen og Nationaltheatret i perioden 1910-1928. Han jobbet mange år med byggingen av Bergensbanen over Hardangervidda, et tøft liv i kulde og store snømengder. Der var hans ansvar som ingeniør å planlegge skinneganger og tunnelsprengninger. Gotfred og hans kone Inger Elisabeth fikk seks barn.
Eldstemann, Thor Furuholmen (1899-1984), ble født på Voss, utdannet seg som bygningsingeniør ved NTH og fikk sin første jobb hos entreprenør Eeg-Henriksen. Deretter dro han til Siemens i Berlin, der han var med på byggingen av Berlins undergrunnsbane. Ferden gikk videre til Tyrkia der han brukte tre år på byggingen av den transasiatiske jernbanen for Kemal Atatürk. Her ble han alvorlig syk av tyfus og malaria, og hans far, Gotfred, måtte reise gjennom Europa til Konstantinopel for å hente sønnen hjem til Norge.
Etter at Thor ble frisk igjen, startet han entreprenørfirma sammen med Kaare Backer. Sammen bygde de den store, runde Dobloug-gården i Dronningens gate 40. I 1930 etablerte han sitt eget entreprenørselskap, Ing Thor Furuholmen AS Entreprenørforretning, som bygget seg opp innen boligbygging, vannkraftutbygging og etter hvert utvikling av tunnelboringsteknologi. Selskapet ble kjent for utføring av en rekke store byggeprosjekter. Av de mest kjente kan nevnes Postgirobygget, Aurlandsanlegget - og ikke minst, den 1031 meter lange skråsjakten med heis inni Gaustatoppen for Forsvaret – som i dag benyttes som heis av alpinister som skal frikjøre ned fra Gaustatoppen. I deler av 1960- og 70-årene var virksomheten utenfor Norge betydelig, med anleggsvirksomhet i Europa, Afrika, Sør-Amerika og Midt-Østen.
Thor og hans kone fikk to barn, Thor jr (arkitekt) og Christen (bygningsingeniør), og begge har hatt aktive roller og stor betydning for virksomheten.
Furuholmen hadde vokst til å bli ett av Norges største entreprenørselskap
Christen Furuholmen (1941-) er yngste sønn av Thor. Han utdannet seg som bygningsingeniør ved ETH i Zürich med diplomoppgave innen vannkraftutbygging. Etter studiene begynte Christen i entreprenørforretningen og jobbet med utbyggingen av Uvdal kraftanlegg på Hardangervidda. Etter hvert fikk han ansvaret for bygging av fjellhaller og tunneler i Ekeberg-anlegget, før han overtok ledelsen etter sin far av entreprenørselskapet i 1975. På denne tiden hadde Furuholmen vokst til å bli ett av Norges største entreprenørselskap der vannkraftutbygging utgjorde mesteparten av omsetningen. Vannkraftutbyggingen i Norge og i Sør-Amerika var betydelig, og på det meste var det over 3000 ansatte i selskapet. Spesielt byggingen av vannkraftanlegg i Brasil og Columbia var krevende med mer enn 100% inflasjon i året.
I begynnelsen av 70-tallet kom de første forespørslene om å bygge betongplattformer til oljefeltene i Nordsjøen. Sammen med de to andre store entreprenørene på den tiden, Selmer og Høyer Ellefsen, startet de tre et joint venture under navnet Norwegian Contractors, som ble ledende på utvikling og bygging av betongplattformer. Norwegian Contractors bygde de fleste betongplattformene som i dag står i Nordsjøen, den siste var Troll-plattformen. Selmer Furuholmen Anlegg var resultatet av at Selmer og Furuholmen slo seg sammen og drev noen år med næringsbygg og bolig. I løpet av 70-tallet var behovet for vannkraft dekket, og utbyggingen av vannkraft fikk en brå slutt. Ing Thor Furuholmen AS Entreprenørforretning var i familiens eie frem til 1983, da det ble en del av Selmer-Sande-konsernet (nå Skanska Norge AS).
Siden 1983 har familieselskapet Furuholmen utviklet, bygget og investert i en rekke eiendomsprosjekter, primært innen næringseiendom. Av større prosjekter kan nevnes utvikling og bygging av Paleet på Karl Johan, «Furuholmengården» i Fridtjof Nansens vei 17-19 (tegnet av Thor Furuholmen Jr, mens Christen ledet byggekomiteen), hovedkontor for Rikstrygdeverket i Sannergata 2 og kontorbygg i Essendropsgate 3. I tillegg har Furuholmen deltatt i et betydelig antall finansielle eiendomsprosjekter i inn- og utland.
Siden 1983 har familieselskapet Furuholmen utviklet, bygget og investert i en rekke eiendomsprosjekter, primært innen næringseiendom.
Furuholmen Eiendom AS ble etablert i 2005 som eier og kommersiell forvalter av selskapets eiendommer på Majorstuen. Selskapet har i dag en egen driftsorganisasjon og har en tydelig tilstedeværelse gjennom sine tre bygg på til sammen ca. 30 000 kvm.
I dag er det sjette generasjon Furuholmen, Christens sønn Hans Furuholmen (1971-) som er styreleder for Furuholmen-selskapene. Furuholmen Eiendomsutvikling ble etablert i 2018 med sterk kompetanse innenfor regulering, utvikling og bygging av bolig- og næringseiendom. Organisasjonen er samlet i selskapets eiendom, Sørkedalsveien 24 på Majorstuen.
